I går var jeg med på et seminar med Norges Kulturvernforbund, et seminar rettet mot redaktører av nettsider og medlemsblader i medlemsorganisasjonene til kulturvernforbundet.
De fleste av oss utfører en rimelig ensom jobb hvor vi sitter og jobber på hver vår tue, så samlinger som dette setter vi stor pris på. Selv er jeg redaktør for DIS-Oslo/Akershus sitt medlemsblad: DISputten, noe jeg har vært siden 2007.

Agendaen på dette seminaret var "Sosiale medier som møtested og formidlingsarena for kulturvernorganisasjonene" og det var flere foredragsholdere som skulle si noe innen for dette temaet.

Leder i Norges Kulturvernforbund, Jørg Eirik Waula, ønsket oss velkommen og vi tok en presentasjonsrunde.

Jeg legger ut noen bilder fra foredragene, men disse er beklageligvis noe uklare. Sånn blir det når man sitter bakerst i rommet med et lite digitalkamera...burde nok hatt med speilrefleksen.

Louise Brunborg-Næss fra Kulturvernforbundet åpnet ballet og ga oss en innføring i sosiale medier og bruken av disse. Facebook er nok den mest brukte i både privat og faglig sammenheng mente hun, ikke overraskende for min del. Hun var også innom flere sosiale medier som Twitter, Flickr og Origo m.fl., hver til sin bruk!


Så var Marianne Wiig fra Lokalhistorisk Institutt i ilden og fortalte om Lokalhistoriewiki
Hun fortalte og om andre wiki-sider innafor kultur-sektoren og var også innom Wikipedia.
Hva er Wiki? Wiki kommer fra det hawaiianske ordet wiki og betyr rask, hurtig. En Wiki betyr at alle kan redigere innholdet på sidene. Wikipedia er et sammensatt ord av wiki (hurtig) og enclypedia (leksikon).
Lokalhistoriewiki kan man derfor forestille seg hva er, et nettbasert leksikon om lokalhistorie.

Torill kom så på banen og fortalte om "Bruk av digitale kanaler i kommunikasjon med medlemmer og omverdenen". Hun var innom ulike måter for en leder å kommunisere med medlemmene på og har landet på det å skrive en lederblogg, hvor hun har innlegg hver dag. Å kommunisere via et medlemsblad med en trykketid på flere uker og som kommer ut 4 ganger i året kan neppe kalles "ferskvare".


Nina fra DIS-Norges styre samt LO-media og Fagpressenes redaktørforening hadde foredraget: "Om redaktørrollen i sosiale medier". Hun tok  for seg redaktør-plakaten, reklameplakaten og vær-varsom-plakaten og pressens faglige utvalg, et klageutvalg oppnevnt av presseforbundet. Hun presiserte viktigheten av å være varsom med hva som publiseres, om det er i tidsskrifter eller på nettsider. Spesielt det med å publisere bilder av personer som ikke har gitt samtykke må vi unngå. Vi ser at mange, spesielt på facebook, publiserer bilder av ungene sine og andres unger pluss fra situasjoner man neppe hadde (eller burde) godkjent hadde man fått spørsmålet. Så oppfordringen må bli: Vær varsom med hva som publiseres både skriftlig og av bilder!


Til slutt hadde Louise en gjennomgang av hvordan man kommer igang på Twitter, men dette fikk ikke jeg med meg før jeg måtte fyke til toget.

Alt i alt et bra seminar - ikke minst å treffe andre som driver med det samme som en selv!

Etter tips fra Jarle kommer det i dag en lenke til en dansk side. Den finner du her.

Dette er en digitalisering av registerblad hos politiet i København for perioden 1890-1923.

Det fins mer informasjon om prosjektet på lenka over og de har også søkefunksjonalitet slik at du enkelt kan lete etter "dine".

 

I går kom første utkast til julebladet vårt. Det er tid for siste finish, korrektur og slikt. Det er alltid spennende se et nytt blad ta form. Men jeg må innrømme at det er behageligere å få bladet på dette stadiet. Det var (og er) mye jobb å f sydd sammen innholdet. Fint å ha redaktør.

Internasjonalt utvalg i Kulturvernforbundet var samlet i går i Kulturvernets Hus. Vi er veldig opptatt av å finne samarbeidspartnere eller kontakter i andre land. Det er viktig for å kunne lære noe om hvordan andre løser ting og for å finne likesinnede å diskutere med.

Vi skal "tegne kart" over hvordan våre likesinnede organisasjoner er tilstede i noen utvalgte europeiske land.

Høsten 2012 forbereder vi et seminar der vi kan diskutere med flere deltakere internajonalt engasjement.

 

For minst 10 år siden møtte vi Ellen her i Englewood, hun var en venn av en venn. Siden møtte vi henne ikke så mye mer, annet enn et nikk på butikken.. så var hun borte i flere år.. men så forrige uke..

Rart med det når du ser et fjes ved fiskedisken, et usikkert smil. Så neste dag en som fyller opp vannflasker i hyllene, ser ut som et tungt arbeide! Jeg hilser og smiler, sier "hi, thank you how are you"  - usikkert smil tilbake, jeg ser at hun har sett meg før, men det kan like gjerne være i kassa....

Forrige dagen var jeg i en litt annen butikk  - klær og ting, ved håndklær og annet møtte jeg det samme rødhårede vakre mennesket, hun så på meg med litt sjenert smil - "jeg tror jeg kjenner deg men husker ikke helt..."

I kveld var vi på det lokale vannhullet, og der var den samme kvinnen, og jeg måtte bare si :"Ellen is that you " - hun så lenge på meg - og sa at " I have seen you all over the place all week - and I know you but I don't remember from where"!!!

Jeg måtte bare fortelle henne at vi hadde en felles god venn, og Ellen slappet igjen av, skjønte at hun ikke hadde et "senior moment" som er litt for vanlig når man lever her i varmen...

Ellen hadde besøk av datteren sin, og vi ble sittende og prate, om Europa og verden, Elen sa: "With my hair - you can't really say you are not Irish - .. så jeg sa .. har du sjekket.. og hun sa: Oh yeah - I am sort of in to genealogy....

Så da har Englewood Genealogical Society fått et nytt medlem, for jeg kommer til å ta med meg Ellen over når vi har julemøtet neste uke.... utrolig hva man finner ut av felles interesser over et glass!  E-postadresser er utvekslet - og her blir det nok flere hyggelige samtaler!

Sånn er det i barer.. man møter hyggelige folk og andre slektsforskere!! :D

I går var vi igjen i Kulturvernets Hus og snakket sammen med NSF. Dette er et nytt møte i rekken av mange der leder/nestleder for begge organisasjoner sammen med kontorleder gjennomgår saker av felles interesse.

 

Jeg fikk et tips fra Laila her en dag: "Har du sett denne nettsiden? Digitalt Museum Søk på Tori skole!"

Litt bakgrunn for tips om å søke på Tori Skole.
Min mormor (Brynhild Rina) og Lailas oldefar (Torbjørn Normann) var søsken og ble satt bort som pleiebarn til Sigvart Stokstad på Tori/Thori/Thorri skole på Gjerdrum i 1888/89 fordi moren deres døde og faren ble sittende igjen med 6 barn i alderen 2-12 år. Fattigvesenet begrunnet bortsettelsen av dem med at "de var ytterst små av vekst", men lite visste de at dette nok var mest genestisk.

Når jeg ser på bildet av Brynhild (3 år) og Torbjørn (6 år) under her fra 1889 så de ikke direkte underernærte ut - men små og kortvokste var de nok!

Brynhild og Torbjørn i 1889. Bildet er utlånt av Laila

Jeg har blogget litt om disse to tidligere:
Brynhild og Torbjørn
Brynhild i 1910


Jeg har flere bilder fra Tori skole som hun var med på:
Her som håndarbeidslærerinne i 1909, da var hun 23 år gammel - 3 år før hun selv gikk på lærerskole:


Brynhild og hennes håndarbeidselever i 1909Her er et bilde til fra samme året, et bilde av elever og lærere på skolen:
Min mormor Brynhild i hvit bluse ca midt i 2. rekkeSå var det bildet jeg kom over fra Digitalt Museum. Disse bildene er i Akershusmuseets eie, de 2 øverste har jeg fått mens det under har jeg kjøpt fra Akershusmuset og fikk lov å vise her i bloggen. 
Brynhild som jente nr 6 fra venstre i bakerste rekke i 1897Eneste krav var at jeg ikke videresolgte - og det er jeg jo ikke interessert i. Men veldig moro å ha!! Spesielt fordi min mormor holdt sin bakgrunn tett til brystet og jeg ikke har noen bilder fra hennes oppvekst og tidlig voksen alder.
Hun var desverre så ulykksalig uheldig å oppleve en brann i 1929 da min mor var 10 år og de mistet alt av innbo og selvfølgelig også bilder. Dette gikk veldig hardt innpå henne, noe man levende kan tenke seg. Så derfor bare suger jeg til meg alle bilder jeg måtte finne av henne fra før denne brannen - artig å se de genetiske trekkene som jeg kjenner igjen hos enkelte etterkommere.

Endelig så var den her, smekkfull med informasjon og flotte bilder.

Første delen av boka forteller om bygda i både fortid og nåtid. Andre delen av boka er gards og busetnadssoge og omfatter de 9 matrikkelgardene på Grytastranda: Kroksethagen, Krokset, Årset lille, Gjerset, Urkedal, Holmeset, Gryta, Engeset og Uggedal. (Gardane 165-173) Innen dette området er alle hus og husmannsplasser tatt med. De som har flytta ut og første generasjonen etter dei, er også tatt med. Heilt til slutt i boka er det eit personregister på nesten 6000 personer.

Sett i frå ein slektsforsker sin plass så er det kun ein liten mangel ved boka og det er at det ikkje er datoer på personane i boka, kun årstall for fødsel/død etc.

Forfatter av boka er Randi Ingunn Selnes og hun er no i full sving med band to i denne serien, denne vil omhandle Hamnsundet, Søvika, Gamlem, Terøy, Bjørnøy og Store Kalvøy. Skal eg tippe rått er denne klar i 2014.

Boka er utgitt av Harambygdebok AS og er til salgs ved Bok og Papir i Brattvåg og Sparebanken Møre i Søvik. Den er på 550 sider og koster kr. 600,-

Som dei sei i ein hærværende butikk - Løp å Kjøp. Tross alt ikkje meire enn 1200 eksemplar :-)

I går var jeg en tur innom i Øvre Slottsgate og drev framtidsrettet planlegging sammen med Mette.

Det kommer julekalender i år også og de fleste lukene er nå fylt med spennende ting. Den første kan du åpne 1. desember og det er ikke så lenge til.

Jeg har jo visst at jeg har slekt i Amerika. Og i Sverige. Og i Holmestrand. Men i Sør-Afrika da!

For noen dager siden fikk jeg igjen en e-post fra noen som har funnet slekt ved å google seg inn til mine hjemmesider. Denne gangen fra en dame i Sør-Afrika som mente seg medlem av vår familie!  Jeg måtte jo kaste meg rundt og sjekke databasen, og joda, hun var etterkommer etter vår "stamfar" på Myhrer, Jens Olsen!

Jens OlsenJens Olsen er født på Høgslund i Skedsmo den 14. januar 1790. Sammen med sin kone Anne Christensdatter, født i 1794 på Berger i Skedsmo, og de fire eldste ungene Kristine f. 1817 (min tippoldemor), Anders f. 1819 (tippoldefaren til damen i Sør-Afrika), Berthe Marie f. 1822 og Hans f.  1824, alle fire på Høgslund, flyttet han til Myhrer i Sørum. Det neste barnet som er funnet født i familien er sønnen Ole, født på Myhrer i 1834.

Jens og Anne har enormt mange etterkommere, og noen av dem har jeg en viss kontroll på. Særlig min egen tippoldemor - har jeg bra kunnskap om, noen dro inn til hovedstaden og bosatte seg der, kjøpnenn og fattigforstandere, lærer og arbeidsfolk. En  datterdatter (søster til min oldefar) dro til Amerika og fikk en stor familie (faktisk 11 barn!), der har jeg kontakt med flere linjer. Min egen oldefar ble på Myhrer, ble gift og fikk 11 unger! Så vi kan vel sies å ha spredd oss bra!

Jens og Annes sønn Anders Jensen f. 1819 ble gift med sin kusine Ana Marie Olsdatter fra Berger i Skedsmo. Disse fikk også mange barn, 8 i tallet. En av de mange barna til Anders og Ana Marie, Jens Christian f. på Myhrer i 1852 ble lærer, giftet seg med Ingeborg Augusta Buaas fra Trondheim, og flyttet til Nittedal. Denne linjen har jeg ikke helt oversikt over enda, det fant jeg ut forleden dag da jeg fikk denne eposten:

"I would be very grateful for any information about my Grandmother - Lydia Augusta Kent (nee Buaas). She was married to Herbert Hounsell Kent (my Grandfather) on 20 May 1919, Certificate no. A37213, in Registration District of Hampstead, County of London. Entry No. 187 in the Register Book of marriages No. 35. On their Marriage certificate her father is listed as Jens Christian Jensen Buaas (deceased)
She came out to Eshowe, KwaZulu-Natal, South Africa after marrying my grandfather and lived here, with him, till her death"I mailen fra min nyfunne slektning i Sør-Afrika var vedlagt marriage-certificate - fra London hvor Lydia Augusta og hennes Herbert Kent ble gift den 20.mai 1919. Det var pussig  å se at Lydia hadde brukt sin mors pikenavn som etternavn, men dette var jo tidlig, og før navnelover osv ble vedtatt, så da kunne man jo bare velge og vrake på øverste hylle.

Vielsesattest - takk til Lynn M. i Sør-Afrika!

Min nye slektning Lynn kunne også fortelle at bestemoren muligens hadde bodd i Frankrike med en tante, hun snakket nemlig flytende fransk. Men slike historier tar jeg forsåvidt med en stor klype salt. Dette må vi finne ut av. Lynn visste ikke en gang at bestemoren var norsk. Bestemoren hadde fortalt at hun var fra et lite land i Europa de nok aldri hadde hørt om....


Men nå har vi altså fått Sør-Afrika inn på slektskartet, og for en vakker pike denne Lydia var! Bildet har jeg fått fra Lynn, og fått lov å bruke det i bloggen min!

Lydia Augusta Jensen (Buaas) f. 1885 i Nittedal (fotograf ukjent )

På messe for å være med på DIS sin stand i det store messeanlegget i Lillestrøm. Hva som skjedde der kan dere lese litt om her. Og ennå mer her hos Liv.

Billetten lå i veska og planen var helt klar at dit skulle jeg i løpet av søndagen. Og jeg hadde nok rukket den siste halvtimen om jeg hadde tråkket litt hardt på gasspedalen.

Men da valgte jeg å si at det er ikke alt man kan få med seg. Dagen ble i steden brukt til å vente på nytt om mannen min og på å besøke ham. Noen ganger må man prioritere.

Da er messehelga over!
DIS-Norge ble invitert til å stille på stand på Hjem og Hobby-messa på Lillestrøm, noe vi takket ja til. Vi var noen få som delte på jobben så med lange åpningstider ble det mange timer på stand. Selv var jeg der på fredag og i dag søndag og det kom mange folk innom oss av både kjente og ukjente.

I dag fikk jeg virkelig føle hvor stor markedsføringskraft Facebook har! En 7-menning jeg har hatt endel kontakt med der og som jeg aldri har møtt ansikt til ansikt hadde lyst til å komme for å hilse på - veldig hyggelig!! Vi avtalte å møtes ved inngangen da jeg kom fra toget og hun ble med inn. Vi satt og prata en stund om slekt og andre ting og kom selvfølgelig inn på opplysninger jeg kunne tenke meg ifht hennes nærmeste aner. Sånn er det jo når slektninger møter meg, og jeg har laptop med - opp med basen! Så her fikk vi avklart flere ting :)

Også Randi kom innom, det var faktisk hun som dro meg med på mitt første DIS-møte - og se bare hva det har ført til!!

Flere andre kom jeg i prat med i dag og, alt fra medlemmer, slektsforskere som ikke er medlemmer, interesserte, nysgjerrige og tilfeldig passerende. Og alle ble forsynt med brosjyrer og medlemsbladet Slekt og Data.

Dagens fangst!
Bjørn kom heldigvis og henta meg i dag (frivillig tvang), han tok noen runder for å se på andre stands mens han ventet. Litt fikk vi sjoppa og: Flotte lys fra Løiten Støperi og Norske Gardsbruk Akershus Fylke 1 (Gjerdrum, Skedsmo, Sørum)

Besøk fra Vestfold fikk vi og, veldig hyggelig!

Så var det å pakke sammen og få rydda alt stæsjet ut i Mettes bil og komme seg hjemover...

...og messeuniformen får hvile til neste anledning.

Mannen min har vært på sykehus en tid og vi er blitt kjent med bygget, menneskene og rutinene. I går ble han flyttet til Ullevål og da jeg skulle hjem i går kveld var det noen som spurte om jeg fant vegen ut. Det mente jeg jo skulle gå greit.

Men dette er et stort system. Jeg fant til slutt en veg ut av bygningslabyrinten. Og var ute på et fortau med mange, mange nye hus rundt. Speidet etter noe kjent å forholde meg til og vandret rundt litt på måfå. Det brakte meg ikke nærmere noe å forholde seg til.

Hva gjør man da?

Med iPhone har man ihvertfall hjelp. Jeg åpnet den innebygde kartfunksjonen som kan fortelle meg hvor jeg er - normalt et "tåpelig" spørmål, men denne gangen var det meget nyttig. Svaret var at jeg gikk i feil retning. Jeg snudde og sjekket det blå lyset noen ganger og etter hvert fant jeg fram til bilen igjen.

Folketellinger er ikke som før. Den tradisjonelle personen som vandret rundt og spurte alle om navn, alder og andre fakta, er forlengst forsvunnet.

Vi ble telt med utfylling av skjema tidligere og ga fra oss mange opplysninger framtidige slektsforskere kanskje kan ha glede av.

I dag blir du telt. Du merker det knapt, men det som er registrert om deg blir samkjørt og lagret som en "folketelling" nettopp i dag.

Det jeg har funnet om dette i avisen, det er at vi er veldig billige å telle på denne måten sammenlignet med andre land.

 

En av foreleserne i Karlstad skriver blogg - "Det skandinaviske reisendekartet".

Omtalen av det svensk-norske seminaret finner du her.

På forsidener  det nå en omtale av boka om Åge Alexandersen og ellers fins det mye spennende om reisende folk.

Først ble det en bonusopplevelse. Siden vi holder til i Kulturvernets Hus er det andre kulturpregede organisasjoner på samme sted. En av dem hadde i går salgsutstilling og da kjøpte jeg naturligvis noe.

Så var det styremøte i DIS-Oslo/Akershus. Vi gjennomgikk aktiviteter både bakover i tid og forover. Evaluering av møter og Slektsforskerdag og oppsett av ny møteliste med program for kommende sesong.

Den nye facebook-siden ble kommentert og vi gjennomgikk status for økonomi.

Det er bekmørkt rundt meg, og sirisser lager sildrelyder... omtrent samme lyd som kjøleskapet hjemme i Sverigesgate faktisk.Men denne lyden er ikke laget av kjøleskap, men av små rare insekter. .. og...det er andre lyder som er enda  mer påtrengende. Hvis jeg da ser bort fra lyden av air-conditionmaskinen som drar på og av ettersom temperaturen i heimen stiger.

Nei... det er en helt annen lyd jeg sikter til. Det knaser og knekker. Knusler og snatter, grynter og skvetter, og.. jeg vet at det er en av to store saktegående raringer - enten er det en stor og tung gris, eller så er det en lav og tung alligator. Jeg tror vel helst at det er en gris for jeg hører at han jobber litt med vegetasjon. Alligatorer pleier som regel å lurke sakte rundt, eller rase fort av gårde, ikke gnure grisefjes ned i jorda!


En tuslende og taslende.... (foto: megsel)Jaja - dette hadde vel ikke egentlig noe med Slekt eller/og Slikt å gjøre, men... dog!

I går var Alf og jeg ute og spiste den årlige lutefisken før jul. I følge Wikipedia er det  tørrfisk av torsk eller andre arter som er utbløtt i vann, lutet og så vannet ut igjen. Og det er mye godt tilbehør.

Men praten er også viktig og i går gikk det mye over temaet DIStreff og de aktivitetene som har funnet sted på denne arenaen det siste halve åreet. Det ser nå ut som vi kan komme noen skritt videre i det felles nordiske arbeidet med dette tilbudet.

Siden jeg har publisert min slektsbase på nett får jeg stadig henvendelser som "Kan vi være i slekt?" Det er igrunn derfor jeg har publisert dette, for å knytte kontakter som ellers ikke ville funnet hverandre.

Den siste henvendelsen jeg fikk her forleden var fra våre naboer i øst og lød ca sånn:  
Hej!
Jag hjälper en vän att släktforska och hamnade på er sida. Hoppas det finnsmöjligheter att få hjälp att finna släkt som hamnade i Norge. Jag söker eventuella barn och barnbarn till en man som hette Gustav RagnarSvensson, född 16/8 1900 i Sunne, Värmland, Sverige. Han gifte sig 4/1 1926 medAlma Lovise Ludvigsdatter, Nybakk, Eidskog. Enligt er sida ska hon vara född1901. Tyvärr fanns inga ytterligare uppgifter om deras familj. Gustav RagnarSvensson har en dotter, XX född i Sunne. Hon lever ännu och detvore intressant att få reda på vad som hände hennes far och om hon harhalvsyskon i Norge.
Tack på förhand!
Jeg sjekket selvfølgelig basen min og fant ut at dette var noe perifer slekt til min mann, men jeg hadde de jo i basen min. Jeg sjekket ut diverse nettsider men kom ikke stort lenger med det...jeg hadde ikke registrert noen barn på denne svensk/norske familien.


Så gjorde jeg det enhver slektsforsker som står fast bør gjøre, jeg la ut et innlegg på et forum for etterlysninger av slekt. Valget falt på Slektsforum, som er det forumet vi har i DIS-Norge. Jeg klikka meg fram til forumet for Eidskog, som var området Gustavs hustru kom fra. Innlegget i Slektsforum.

Det dukka først opp et svar (etter kun 19 minutter!!), dåpen til en sønn ble funnet. Så kom nok et svar, fra Finn som ba meg sende han en e-post - han hadde oversikt over denne familien!

Det tok ikke lange tiden før rapporten var i innboksen min, kontakt over grensen var oppnådd. Finn jobber med å finne mer info, og Gustavs datter i Sverige (på 91 år!!) får kontakt med hittil ukjente norske slektninger!

Dette må vel kalles en solskinnshistorie!! :) :)

Hvor ofte tenker vi på at skrevne ord har mer kraaft enn muntlig formidling? Når vi knitter iveg i iver eller kanskje litt sinne, da har ordene lett for å skape en kraftig reaksjon i den andre enden - hos mottageren. En mye kraftigere reaksjon enn det senderen tenkte seg.

Når vi er der med hele mennesket da både smiler og blunker vi og avdramatiserer noe av ordenes kraft. Men når ordene får stå alene da kan vi i beste fall være i tvil om det var ment slilk eller sånn. Men vi kan ikke se etter signaler hos avsender som gir oss grunn til å ikke å ta alt i værste mening.

Mange eposter burde aldri vært sendt. De har skapt reaksjoner som har vært helt utilsiktet og som har krevet mye jobb for å få ned på jorda igjen.